Karanteneliv
Ja, da er det sjuende dagen her! Det vil si, ifølge New Zealand ankom vi på dag 0, så den sjuende dagen er dag 6 i karanteneøyemed. Det er litt som å kommunisere tilbake til Norge på tvers av tidsforskjellen - "vi gjorde dette i morgen". Høydepunktene hver dag er... når det banker på døra og det står en pose med mat utenfor. Det skjer tre ganger daglig. Det genererer jubel når det er kjeks eller brownies, og skuffelse når det er potetmos og saus som er BLANDET og har PERSILLE på seg. Noen i familien har nemlig klare oppfatninger om rent og urent i matveien. Blandings er åpenbart ikke kosher, og setter klart en demper på stemningen. Det er litt som å leve i et døllt realityprogram. Ved jevne mellomrom kommer det dessuten beskjeder skliende inn under dørsprekken. Ungene konkurrerer om å løpe bort å hente. Meldingene er typ "uteområdet er stengt i tre timer i morgen grunnet koronatesting" (booo!) eller "gratulerer, dere har vært her i seks dager og skal få skifte sengetøy" (yeah!). I går kom dessuten resultatet av første runde med koronatesting (vi ble alle pirket i nesa på dag 3) skliende gjennom dørsprekken. Heldigvis negativt, det er jo positivt. Vi må ha en ny test på dag 10, før vi slipper ut på dag 14 om resultatet er negativt også da.
Ellers er et høydepunkt når det er nintendotid! Nintendo switch, altså! Konsollen som (en god) gud har skapt og sendt til oss på jorden fordi hen elsker oss og vil at vi skal ha det bra. Særlig ringfit adventure, som gjør at man kan trene i stua, og samtidig redde landsbyboere, bekjempe monstere og tøye ut. Magisk! Vi har også hatt noen funky fellesdanser i Just Dance, Marion har fått omfattende infrastruktur i Animal Crossing, og Petra har blæsta noen monstre i Zelda. Litt humørsyke er det jo, litt savn og Oslo og Norge. Det er ikke gøy å måtte ha på munnbind bare for å tråkke på gresset. Men selv om det gode humøret kan være litt skjørt, er det mye som går veldig bra! Den beste ideen hittil har vært å gi barna egne "soverom". Petra har bygd teppetelt, og Marion har flytta inn i skapet. Funker som en kule, tre netter med super søvn!
Ellers er det en del random acts of kindness her. Den vi har møtt mest, er yogainstruktøren fra Sidney som skal hjem til NZ. Hun tropper opp med munnbind og minst to meters avstand mellom yogamattene og leder yogasessioner for alle karanteneboere som vil. Deriblant Ragnhild, Marion og Petra. Treningen trengs, for hotellet er rause på dessertutdelingen. Hittil har vi blant annet fått en rekke bokser is, kjeks, sjokoladekake, sjokolademousse, karamellpudding, toffeekake, brownee, melkepudding, kremkake og creme brulé. For å ikke rulle ut herfra forsøker vi fortsatt å løpe litt i luftegården. Vi registerer at den er formet som en slapp hvitløk.
Random acts of kindness ble virkelig satt i toppgir når det var Halloween! Ragnhild har laget en karantenekalender med en ny gave hver morgen. De siste dagene har ungene pakket opp oransje ballonger, hoggtenner, lekeblod og godteribøtter. Ungene satte bøttene utenfor døra, og Ragnhild la i litt godteri for syns skyld. Men i løpet av natta ble bøtta faktisk fylt med mengder av sjokolade! Og yogalæreren la igjen godteri til ungene på verandaen. Gjett om det ble jubel! Svært kjærkommen glede.
Oppsummert vil vi si det går bedre enn fryktet. Det er mange gode øyeblikk, men også ganske intenst. Vi voksne prøver oss på litt jobbing, men det er ikke optimalt med fire på et rom hvorav to trenger ganske mye oppfølging fra oss voksne. Sender en tanke til de rundt i verden som er i langt mer langvarige lock-downs enn oss, og gleder oss til i morgen tidlig. Da er vi halvveis!