Myttji lys og myttji varme?

Ber dere om reisebrev får dere reisebrev! Og selv om reisen ikke helt har begynt, er reisefeberen åpenbart i gang, så hvorfor ikke reisebrevplattformen? Planen er at vi bytter på å blogge litt her, sånn at både barn og voksne kan formidle opplevelser og erfaringer fra vårt store New Zealand-eventyr. Dere som kjenner oss vet at vi tripper noe voldsomt nå, få dager unna avreise. Det er mange følelser og mye logistikk som må ordnes. Både Lars og jeg har jo reist mye gjennom tjueårene, men det er virkelig et helt annet nivå av organisering nå som vi har rekkehus som skal pakkes ned og barn som skal drasses med. For oss voksne er ikke åtte måneder borte veldig lenge, men for barna er det virkelig "into the unknown", som Elsa synger det. Og når følelsan slit i barna, sliter det litt i de voksne også. Dannet som jeg er tyr jeg derfor til kunsten, og har sunget Åge Aleksandersens profetiske ord fra 1984 til barna i leggestunden i kveld. Ser frem til myttji lys og myttji varme!

For de hvis dannelse har sviktet er de bevingede ordene som følger:

Når mørke no har sænka sæ,
går æ stillt igjennom rommet.
Å følelsan dæm slit i mæ,
ka vil fremtida gi?
Å den arven vi har gitt dæ,
kainn vær tung å ta me sæ.
Vil du spørr oss, vil du last oss?
Vil du kaill det førr et svik?

Sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Når sola jage natta bort,
så kryp du godt innte mæ.
Å gjømte de tunge tankan,
dæm æ hadd i går.
I liv og latter spør du mæ,
om rægne og om sola.
Å svaran som æ gir dæ e it jdæm æ hadd i går.

Åge Aleksandersen